Mens de fleste norske kunstnere i hans generasjon dro utenlands for å tjene til livets opphold, gjorde Johannes Flintoe det motsatte. Det var Flintoe som viste nordmennene veien til det norske høyfjellet. Han foretok mange studiereiser frem og tilbake til Vestlandet, den første allerede i 1819. Reisene ga studiemateriale til en lang rekke storslagne prospekter, vide utsyn fra fjord og fjell. Han var i 1811 kommet fra Danmark for å etablere seg i Norge. Her ble han snart en ledende skikkelse i den unge nasjonens gryende kunstliv, blant annet som en aktiv deltaker i etableringen av nasjonale kunst- og kulturinstitusjoner og som lærer ved Tegneskolen i en mannsalder.
Dette dramatiske verket fra Jotunheimen har utsikt mot de takkete Hurrungene. Mens hans prospekter vanligvis tok utgangspunkt i egne studier, brukte Flintoe i dette tilfellet geologen B.M. Keilhaus tegning ”Hurrungene, sett fra en topp i Koldedalen, 14. juli 1820” som basis.