Erik Werenskiold (født 11. februar 1855 i Vinger, død 23. november 1938) var en norsk maler og tegner. vokste opp i festningsbyen Kongsvinger. Han startet å studere i 1872, men begynte kort tid etter å ta tegneundervisning hos Julius Middelthun ved Den kongelige norske Tegneskole i Christiania etter råd fra Adolph Tidemand. Høsten 1875 reiste han til München og oppholdt seg der i fire år. Der var han til stede på en internasjonal utstilling som åpnet hans øyne for franske friluftsmalerier og naturalismen. Werenskiold flyttet i 1881 til Paris for å studere på egen hånd. I 1883 flyttet Werenskiold hjem til Norge. I 1886 var han vertskap for kunstnerkolonien Fleskumsommeren.

Han er spesielt kjent for sine tegninger til Norske Folkeeventyr fra 1879 til 1887, og for illustrasjonene til folkeutgaven av Snorre Sturlasons Heimskringla i 1896–99, et illustrasjonsprosjekt som han ledet. Han lagde flere skildringer av norske bønder i landskapsmiljø, samt portretter av kjente personer som Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen.

Werenskiold er en av de mest brukte kunstnerne på norske frimerker. Det omfatter to tegninger fra Heimskringla-illustrasjonene, fem eventyr-illustrasjoner, portretter av Ibsen og Bjørnson, og et selvstendig maleri: «Telemarksjenter».